BREDT UTVALG: Gullimunn, der gården Røli er en av fire aktører tar sikte på å få til en god produksjon av mange sorter urmel. Cecilie og Inge er her avbildet i selskapsdelen av trønderlåna.

Nytt levebrød av gamle kornsorter

STEINKJER: På gården Rølia i Henning startet ekteparet Cecilie Røli (40) og Inge Nilsen (45) som gårdbrukere for tre år siden. Målsettingen er å lage korn til menneskeføde med forskjellige typer urkorn. Gjennom utvikling med produksjon, videreutvikling, og bakekurs er de langt på vei mot målsettingen om å skape en fulltids arbeidsplass.

Det var ikke meningen at paret skulle bli gårdbrukere. Ei eldre søster til Cecilie skulle ta over i utgangspunktet. Etter at hun sa fra seg retten kom muligheten til de to helsearbeiderne ved Sykehuset Levanger til å få prøve seg i bondeyrket. Cecilie med noe gårdserfaring fra oppveksten men ikke i voksen alder, Inge fra Mosjøen uten noe som helst bondebakgrunn.

– Vi måtte tenke nøye gjennom om vi virkelig ønsket å ta over. De siste fem år har vi bodd i Levanger og forutsetningen for å overta måtte være at en av oss skulle ha sin inntekt fra gården. Begge to pendlende til Levanger synes uaktuelt. Nå har vi kommet dit at jeg skal ta permisjon, sier Cecilie, glødende interessert i bruken av tidligere tiders kornsorter.

 

Bruke de naturlige ressursene.

Etter at det ble klart at de skulle ta over fikk de mulighet til et skreddersydd tilbud til unge etablere via Innovasjon Norge. Kurset heter Alkymisten og er ment å lose gjennom den vanskelige oppstart- og utviklingsfasen.

????????????????????????????????????

ÅRETS KORNSORTER: Klart for såing, Inge og Cecilie med emmer og vårspelt.

– Der fikk vi muligheten til å se på alternative næringsmuligheter for gården, forteller Cecilie og fortsetter.

– Vi gikk begge på voksenopplæring ved Mære Landbruksskole. Programmet der var skikkelig bra. Etter at vi gikk der var valget om å drive med økologisk kornproduksjon enkelt å ta. Far Rune Røli, har drevet med moderne økologiske sorter, og jorda er drevet økologisk i over ti år. Vi vil satse på de eldre økologiske sortene som er mindre næringskrevende. Målsettingen er ikke nødvendigvis mest mulig volum. Viktigheten ligger i å få til en god produksjon i forhold til de ressursene man har. Økologisk kornproduksjon er mer knyttet til jordsmonnet. Livet under bakken er den viktigste faktor. Å ikke ta det innover seg er en kortsiktig tankegang. Plantene må får tilgang til næring nedenfra. Det skal lønne seg å investere i jorda. – Vi har nå dypdykket i denne verden i tre år og funnet ut at det er ulik smak på gamle sorter. Det er stor genetisk variasjon og i åkeren blir det fargespill. Problem med legde er minimalt. Det går med svært lite gjødsel. Nå brukes litt pelletert kyllingsgjødsel men det reduseres. Vi skal inn med raskere vekstskifte og mer grønngjødsling. Da vil vi klare oss nesten uten påfyll av annen gjødsel.

Utfordring med såvarer.

Industrialiseringen etter siste verdenskrig gjorde at flere av de eldre sortene holdt på å forsvinne.  Da var behovet for å skaffe mat raskt fremtredende og nye dyrkningsmetoder tatt i bruk. De eldre næringsrike sortene ble dermed skjøvet til side og har ikke kommet på banen før i de senere år. Johan Swärd, på Gran i Hadeland har vært en pioner i den sammenheng. Han har samlet et stort antall kornsorter som han har fått tak i fra Nordisk Genbank. I 2011 fikk han Plantearven-prisen for sitt arbeide med å undersøke egenskaper hos gamle kornsorter, og for å ha sørget for at korn dyrkes og mel males av gamle sorter som tidligere bare har vært oppbevart i frysebokser.

DSC_7768

VIKTIG REDSKAP: Skålhorva er helt nødvendig for å bekjempe ugress med økologisk kornproduksjon. En av få investeringer ekteparet på Røli har gjort i maskinparken etter overtakelse.

– Såvarer er en utfordring. Vi får en del fra egen produksjon. Noe får vi også tak i hos Anders Næss i Buskerud, han er daglig leder i Økologisk spesialkorn AS, et selskap som skal fremme salg og distribusjon av kvalitetskorn og melprodukter. Sammen med rundt ti andre har han startet økologisk mølledrift i Sigdal, der er det steinmaling som gjelder, og ingen tilsetningsstoffer av noe slag, sier Cecilie med et stort hjerte for folks helse.

Fagkunnskap på brød og helse.

Gjennom tidligere jobb på gastromedisinsk sengepost på sykehus har Cecilie Røli vært vitne til økende problemer med fordøyelsen.

– Det er jo betenkelig at rundt 10-15 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm. Forekomst av cøliaki og matallergi øker. I stor økning er også en gruppe som har symptomer som ligner cøliaki og allergi utenat man får påvist noe som helst. Forklaring på dette er sammensatt, men mat og ernæring kan være en viktig faktor. Vi føler derfor at det kjennes mest riktig å begynne med produksjon av urkorn, som har et mykere gluten, annen stivelses-sammensetning.

– Generelt et noe høyere næringsinnhold, mer skall og mindre kjerne og mer smak. Disse synes vi er skikkelige kvalitetsparametere, stikk motsatt med industrien, og de kan heller ikke bake med dem. Melet får for mykt gluten og for stor variasjon, og det takler ikke industrien. Det må altså kunnskap til hos den som baker, og man må tilbake til gamle måter å bake på. Forskning i dag om hvordan mat og miljø påvirker tarmbakteriene er kjempespennende. Vi skal produsere noe som er bra for helsa. Mat til mennesket og ikke til dyr. Plantevekster er bra for oss å spise, generelt mener vi at det spises for mye kjøtt i landet, poengterer bondekona i Rølia som også har spesialisert seg innen bakekunsten.

 

Melsmaken gjenspeiles av flere faktorer.

I 2013 gikk Cecilie sammen med nabo Torunn Hernes Bjerkem på bakekurs hos Aurion Bageri i Danmark.  Der fikk de oppdage hvordan det var å bake med gamle kornsorter.

– Ved bruk av vårt mel må oppskriften og bakemetode varieres etter melkvaliteten. Melet av kornet blir preget av det lokale jordsmonnet, preget av sesongens vær, av bonden, av hvordan det males og av mølleren. Det går an å sammenligne litt med produksjon av vin. Smaken gjenspeiler hvordan vekstsesongen har vært, understreker brukerne i Rølia.

Både Cecilie og Torunn driver nå bakekurs sammen på sine gårder og formidler sin bakeerfaring til andre.

– Vi er så interesserte i dette at vi deler kunnskap med andre. Er ikke interessert i å sitte på hemmeligheter. I fjorårets vanskelige vekstsesong var falltallene på melet lave. I ordinær drift ville det blitt til fôr.

– Bruk av surdeig som verktøy gir brød det er lett å fordøye. Vi må tilbake til den gamle måten å gjøre ting på. Steinmalt korn blir heller ikke kvitt, og har fargefragmenter. Større deler av kornet blir brukt og vi tar vare på næringsstoffene. Skallet inneholder blant annet mye vitaminer og mineraler. Selen er mangel i dagens kosthold.

Produsentsamarbeid.

Ved å produsere urkorn kom det fort et spørsmål om hvor det kunne bli foredlet. Sammen med tre andre produsenter ble Gullimunn AS etablert i fjor. De fire er, Rølia Gård, Kulturgården Bjerkem, begge i Henning, Rise Gård i Byafossen og Granden på Røra. Steinmølla som tidligere sto i Steinkjer kornsilo er kommet på plass hos Granden. Granden er for øvrig produsent av den velkjente skjenningen. På mølla er stedet hvor urkorn blir til urmel.

– Målsettingen for oss produsenter i fjor var 40 tonn mel, men den vanskelige vekstsesongen ga bare 14 tonn. Etterspørselen er enorm og Gullimunn måtte prioritere leveranser. Vi selger direkte fra gårdene og gjennom bakerikursene og via noen få lokale utsalgssteder. Gullimunn blir også å finne på Trøndersk Matfestival i august. Et nettverk for lokalt mel ble etablert i 2013, og der er det rundt et hundre deltakere, bestående av bønder, møllere, bakere, kokker, butikker, rådgivingsapparat og andre interesserte, forteller de entusiastiske gårdbrukerne i Rølia.

GODT BRØD: Cecilie Røli skjærer næringsrike brødskiver til ektemannen Inge Nilsen.

GODT BRØD: Cecilie Røli skjærer næringsrike brødskiver til ektemannen Inge Nilsen.

Gullimunn har også søkt, og fått midler fra foregangsfylke for Økologisk Korn (Oppland), for å være en regional motor for lokalt økologisk mel og gamle sorter. Disse midlene muliggjør for eksempel nettverksmøter og kompetansebygging.

– Det er mye vi enda ikke vet enda om de gamle sortene som vi vil være med å finne ut av.

Dessuten er det fint at flere bønder vil dyrke noen av de gamle sortene. Skal de ikke forsvinne for godt er det viktig at de dyrkes og brukes. Da er man også med på å bevare det biologiske mangfoldet og plantearven vår, sier Cecilie.

Svedjerugens fantastiske reise.

Produsentene i Gullimunn har prøvd forskjellige sorter. I fjor hadde de Dala landhvete, Fram landhvete, nakenbygg, svedjerug og høst- og vårspelt. I Rølia blir det i år emmer og vårspelt.

– Svedjerugen kan bli opptil tre meter og du kan gå deg vill inne i åkeren smiler Cecilie og sier det ligger en spesiell historie bak sorten.

Den særegne skogfinske svedjerugen var ansett som tapt, men Per Martin Tvengsberg fant noen korn i en gammel låve på Finnskogen, og klarte å få dem til å spire. Fra disse kornene stammer all moderne svedjerug.

 

Starter andelslandbruk.

Rølia gård har flere næringsveier enn kornproduksjon, selv om det er motoren. En tredve år gammel Dronningborg skurtreske sørger for at råstoff til bakerikursene blir høstet fra 300 dekar innmark. I den ene enden av trønderlåna drives kaffe og selskapsdrift etter årstid og behov. Nytt av året er etablering av andelslandbruk der gården leier ut jorda.

– Vi har solgt tretti andeler og er godt i gang med planleggingen. En grønn gruppe på fem-seks personer der vi selv er med for å få kompetanse. Vi lever sterile liv med for lite jord på hendene, og har fjernet oss en del fra naturen. Der er så mye pasteurisering og raffinering i moderne matproduksjon. Alt skal være så tilgjengelig hele året og det er ikke riktig. Det normale er å følge årssyklusen.

– Det er bra at folk får skjønne hvordan maten blir til, og gjennom andelslandbruket få mulighet til å dyrke den selv. Vi er begeistret over at både skole og barnehage i bygda har investert i hver sin andel. Det tar tid å produsere god mat og vi må ha respekt for maten, utdyper Cecilie og Inge på gården Rølia.

TRIVSEL PÅ GÅRDEN RØLI: Inge Nilsen og Cecilie Røli har funnet seg godt til rette som gårdbrukere og ser positivt inn i framtida med produksjon basert på gårdens ressurser.

TRIVSEL PÅ GÅRDEN RØLI: Inge Nilsen og Cecilie Røli har funnet seg godt til rette som gårdbrukere og ser positivt inn i framtida med produksjon basert på gårdens ressurser.

 

Kommentarer