Ammekuboom

STEINKJER: Gårdbrukerne i Beitstad har tidligere vist rask tilpasningsevne til de produktene markedet etterspør. Ved økt etterspørsel etter egg var de raskt på banen. Nå er det kjøttproduksjon som er i vinden og flere nye fjøs er under oppbygging. Landbrukstidende besøkte tre gårder med vidt forskjellige bygningsmessige løsninger.

Øystein Bratberg (26) bygger uisolert tallefjøs, Andreas Elnan (35) et isolert fjøs med gjødseltrekk. Kristian Kvernland (61), tilbygg til eksisterende med full fraukjeller.

Bygger noe utradisjonelt.

Øystein Bratberg bygger uisolert tallefjøs basert på halm. Han hadde planer om et prosjekt med å rehabilitere eksisterende fjøsbygging men fant det for kostbart og lite funksjonelt.

-Da planla jeg et bygg slik som dette dere ser her. Ikke uvanlig type sør i landet men krever tilgang på halm noe som ikke er problem her i området. Fôrbrettet ligger på utsiden i hele fjøsets lengde på 60 meter og har overbygg. 4 meter på fôringsplassen har gjødselstrekk og liggeavdelingen med talle innenfor er 10 meter bred. Alt er innrettet slik at det er enkelt å komme inn med traktor for å ta rengjøringen og lite manuelt arbeid. Velger da å plukke ned innredningen. Er spent på hvordan dette vil fungere, og gjødselstrekket vil i kalde dager gå nesten sammenhengende, forklarer den unge og erfarne bonden på Bratberg.

Øystein foran fjøset etter at stålkonstruksjonen fra Danmark har kommet på plass.

Øystein foran fjøset etter at stålkonstruksjonen fra Danmark har kommet på plass.

Bygget kommer på om lag 3 millioner kroner med 20 prosent støtte fra Innovasjon. Stålkonstruksjonen kommer fra Danmark. Det hele er et Fjøssystemer-prosjekt. Dette er en billig og enkel byggemetode.

-Tomta kostet noe mer enn jeg tenkt på grunn av en god del sprenging. På plussida fikk jeg solgt noe av massen til etablering av en skogsbilvei.

Vegger er i tre av element, på taket er det kondensplater. Samtidig er det støpt et lager for tørrgjødsel på et tusen kubikk. Der blandes gjødsel fra storfè og høns. Bratberg har egen konsesjon på høns.

-Jeg gir bort frau imot at jeg får sprederjobben, sier han.

Fjøsbyggingen ligger godt an til å bli ferdig før vinteren.

-Jeg tenker å fylle opp fjøset til vinteren. Totalt er det plass til 90 dyr, derav ca. 60 mordyr. Tenker å ha kyr og rekruttkviger i det nye og framfôre ca. 30 okser i det gamle fjøset på gården. Ikke alt er bestemt enda, får se litt hva som lønner seg. Tenker også å lage det bra på utsiden slik at de kan gå mer ute vår og høst.

-Har nå 18 kyr og 14 kviger. Dermed blir det en del innkjøp. Jeg satser på krysningsavl mellom Angus, Hereford og Charolais. Målsettingen er lette mordyr og stor kalv. Fôring skjer med både rundball og silo. I år blir det innkjøpt en god del fôr.

Kvotepris på melk påvirker ammekudrift.

Gården Bratberg Nedre eies av far Per Tore Bratberg og Øystein leier området han bygger på. Per Tore er selger i Fjøssystemer og har god oversikt over det som skjer innen storfè.

-Nå er det stor interesse, og bare i Beitstad er det omtrent 10 bygg for ammeku under oppføring eller ombygging. Jeg ser det er mange forespørsler nå. Kostbar kvotepris på melk er også med å bidrar til at gårdbrukere driver kombinert med melk og ammeku. Vi har en melkekvote i Jådåren der kona Tove jobber. Etter hvert blir det nå et gryende generasjonsskifte på gården slik at Øystein tar over hele produksjonen, sier Per Tore Bratberg.

Godt ammekumiljø. Per Tore Bratberg (t.h.) er en mann som framsnakker driftsformen. Sammen med sønnene Petter Lorns (t.v.) og Øystein utgjør de et tyngdepunkt for næringa i Beitstad.

Godt ammekumiljø. Per Tore Bratberg (t.h.) er en mann som framsnakker driftsformen. Sammen med sønnene Petter Lorns (t.v.) og Øystein utgjør de et tyngdepunkt for næringa i Beitstad.

 

Satset på stor egeninnsats.

På gården Østvik holder paret Andreas Elnan (35) og Ragnhild Gjeitvik (29) på å ferdigstille nytt isolert fjøs og regner med å være innflyttingsklar før vinteren. Har fra før kombinasjonsbesetning med gris til konsesjonsgrensa. Dyrket mark på 320 dekar har inntil nå vært korn. Med ny produksjon blir halvparten grasareal og lagt i rundballer. I fjor startet forberedelsen med ammekudrift.

En midlertidig start. Før nyfjøset er ferdig startet Andreas og Ragnhild forsiktig med 12 dyr innkjøpt i 2015.

En midlertidig start. Før nyfjøset er ferdig startet Andreas og Ragnhild forsiktig med 12 dyr innkjøpt i 2015.

-Vi kjøpte da inn 12 dyr. 5 Hereford kviger og kyr med en krysning mellom Limousin og Simmental. I nyfjøset regner vi med å ha 25 kyr pluss noe innkjøp til oppfôring. Vi har valgt å legge ned en betydelig innsats med trekonstruksjon og har forberedt oss ved å lage veggelementer siste vinter.  Gjennom allmenningsretten fikk vi tak i sagtømmer. Anslagsvis 55-60 kubikkmeter er skåret til det som trengs. Saksetakstoler på 15.5 meter, og fjøsets lengde er 36 meter. Ventilasjonen vil bli mekanisk, innredningen er levert av Felleskjøpet, forteller Ragnhild og Andreas.

Før påske startet byggingen av fjøset. Kostnadsoverslaget kom på 2,7 millioner kroner og de regner med å spare betydelig via god egeninnsats. Tilskudd fra Innovasjon på 570 tusen, derav 30 tusen ekstra for bruk av trematerialer.

Åsmund Vangstad har stått for betongjobben og kom også med noen lure ideer slik som at gjødselstrekket kom inn under inngangspartiet. Gjødsellageret i nyfjøset er på 180 kubikkmeter og vi gjør det sånn at det blir pumpet over til grisfjøset ved behov, der det finnes ledig kapasitet.

-Etter hvert ser vi for oss å satse på tyngre kjøttfèraser. Med den nye driftsformen trenger vi også å opparbeide nye beiter, sier det satsende ekteparet som sammen har tre barn.

Valgte bort nybygg til fordel for eksisterende og tilbygg.

Kristian Kvernland hadde ferdige planer for nybygg da han bestemte seg for å oppføre et tilbygg til den eksisterende driftsbygningen. Innovasjon var svært begeistret over at det ble gjort på den måten og Kvernland behøvde ikke sende ny søknad i og med at tilbygg/ ombygging kom på rundt samme investering i kroner.

-Fjøset har stått tomt siden 2005 da melkekvoten ble flyttet til Jådårmelk øst. Siden nyttår har jeg leid den ut dit. Har jo uansett hatt vedlikehold på gammelfjøset og nå blir jo ikke den innsatsen bortkastet. Første planlegging var nytt fjøs med halmtalle, og alt var klart, forteller Kvernland.

Dårlig vår for korn ga ny vår med ammeku. Kristian Kvernland har så vidt kommet i gang og ønske å satse på Hereford. En rase han føler har et godt lynne.

Dårlig vår for korn ga ny vår med ammeku. Kristian Kvernland har så vidt kommet i gang og ønske å satse på Hereford. En rase han føler har et godt lynne.

Nydelen på 227 m2 blir liggebåsavdeling med plass for 46 dyr med full gjødselkjeller på nesten tusen kubikkmeter. Mellom gammelt og nytt blir det saget ut noe vegg og legges spalter i det gamle. Gammelfjøset på 305 m2 blir fôringsavdeling. Under det er 400 kubikkmeter gjødsellager. Kostnaden kommer på rundt 3 millioner kroner, Innovasjon bidrar med 564 tusen. Lånefinansieringen er fra Grong Sparebank. Knut Morten Finstad har tatt grunnarbeidet, Austad betongjobben, Overhalla veggelementer og til sist Sparbygg med overbygget. Innredning fra DeLaval.

En avgjørende årsak til at jeg vurderte ammeku var at kornproduksjon holdt på å regne bort våren 2015. Gikk da til innkjøp av ei lita besetning på 7 kyr, 2 kviger, 1 okse og 7kalver. Jeg velger i starten å satse på Hereford og bare det. Føler det er en rolig og grei rase. Pensjonsalderen nærmer seg, men ei datter har sagt at hun ønsker å overta, derfor blir det bygging nå, forteller gårdbrukeren på Klæth.

Gården har fra før konsesjon på egg og kornarealer. Nå omstilles noe til gras. Blir rundball i starten men vurderer silo. En del fôring vil det også bli med halm. Areal i drift er 660 dekar inklusiv leiejord. Beite når alt kommer i stand er 130 dekar.

-Byggeprosessen har gått meget bra, ser ut til at planen med innflytting rundt 1. oktober skal være realistisk, sier Kristian Kvernland.

Veteran i bransjen.

Bror til Øystein, Petter Lorns Bratberg (38) har 10 års fartstid som kjøttprodusent og har spesialisert seg på Limousinrasen. Han driver gården Bratberg Øvre og melkekvoten er inne i samdrifta på Jådåren der han er aktivt medlem. Han har i tillegg full konsesjon på eggproduksjon.

BRA ØKONOMI: Petter Lorns Bratberg synes at han får bra igjen med ammekuproduksjon. Synes Limousin er en fin rase og har en del salg til Limousin Unik.

BRA ØKONOMI: Petter Lorns Bratberg synes at han får bra igjen med ammekuproduksjon. Synes Limousin er en fin rase og har en del salg til Limousin Unik.

-Jeg bygde ammekufjøs i 2008. Etter at det ble samling om melkedrifta fikk jeg frigjort tid. Kjøpte da ei besetning Limousin og det er fortsatt basen i drifta. Holdt på i to år i det gamle fjøset før det ble reist et nybygg, som er nabobygg til Øystein sitt nye fjøs men på egen tomt. I bygget har jeg plass til 50 mordyr og i tillegg kapasitet til å fôre opp. Noe av produksjon blir levert til Limousin Unik representert av Midt-Norge Slakteri. Jeg plukker ut noen kvigekalver dit. Da får vi en betydelig bedre pris for å kompensere tidligere levering. Rasen har en utpreget kalvekjøttsmak lenge og jeg kan levere dit helt opp til de er 12 måneder. Oksekalvene fôrer jeg opp til full størrelse. Jeg synes det prismessig har blitt brukbart generelt i det siste. Det må vi også ta med oss, ikke alt det negative. Ved å drive med kjøttproduksjon er nøkkelen at produksjonen må forsvare investeringen. Oppstartfasen er vanskeligst og det er «tålmodige pæng», understreker Petter Lorns Bratberg.

Han har hugget ut en del skog for å skaffe beite. Den bratteste dyrkajorda er også omdisponert til beite.

-De franske rasene er flink til å utnytte beite og jeg har en avtale med en gård i Lierne der jeg kjører 25 kyr av høstgruppa med kalvinger. Det fungere veldig bra, sier Bratberg.

Kommentarer