OPTIMISTISKE GRÜNDERE: De bruker mye tid og energi for å utvikle en redskapsbærer som gagner både bonden og samfunnet. Fra venstre, Helge Aanonli, Eirik Hovstein og Jostein Sandvik.

Bygger robot for framtidslandbruket

INDRE FOSEN: Tre bedrifter med solid forankring i industribygda Leksvik ved Trondheimsfjorden har slått sine krefter sammen for å bygge robot til bruk i landbruket. Roboten skal gi kostnadsbesparing, redusert jordkomprimering, og mindre klimagassutslipp, og kan brukes på eksisterende redskap for ordinær gårdstraktor.

Det var Fosen Innovasjon som motiverte Robotic Services, Leksvik Industrimekanikk og Haandfast til samarbeid om robotutvikling. En landbruksentreprenør ble kontaktet med tanke på arbeidsoppgaver de kunne se for seg ville være aktuelle. I 2018 etablerte de tre bedriftene selskapet Autoagri. I 2021 er det tanken at en prototype av roboten skal være klar for å testes ut i markedet. Eirik Hovstein (Robotic Services), Helge Aanonli (Leksvik Industrimekanikk) og styreleder Jostein Sandvik (Haandfast) legger nå ned betydelig arbeid med utvikling av roboten.

Fosen Innovasjon har vært behjelpelig i oppstartsprosessen med søknader osv. slik at gründerne kan fokusere på tekniske aktiviteter. De er pionerer i en tid der landbruket digitaliseres samtidig som det kommer nye miljøkrav.

Eliminerer barnesykdommer med tester.

Hver tirsdag morgen er det tid for evaluering og planlegging om veien videre.
– Vi kjenner hverandre godt og utfyller rollene konstruksjon, mekanikk og autonomi. Sammen blir vi en komplett kompetanse, forteller Eirik Hovstein.

De jobber parallelt og fordeler arbeidet. Både finansielle og menneskelige ressurser gir begrensinger for handlingsrommet, men de mener å ha det som kreves i forhold til fornuftig framdrift videre.
– Jeg regner med at halvparten av arbeidstiden blir brukt i robotprosjektet. Vi må gå varsomt fram og håper å treffe markedet. Neste år blir vesentlig med presentasjon og alt trenger tid for å modnes. Nøkkelen ligger selvsagt i at roboten må fungere som forutsatt. Det blir kjørt mye tester på drift med forskjellige belastninger for å eventuelt luke ut komponenter som trenger forbedringer, sier styreleder Jostein Sandvik.

Starten på noe stort.

For å starte opp et prosjekt av denne størrelsesorden er støttespillere avgjørende. Innovasjon Norge står for hovedfinansieringspakken, og Sparebank1 er med som finansiell støtte. Dette er et ambisiøst prosjekt og det er de tre eierselskapene i Autoagri som driver det framover. Fram til ferdigstilling av prototypen er det økonomiske på plass, og de tre ser at det i tillegg må brukes en god del penger på videre markedsføring. Håpet er jo at dette skal bli en suksess og vil tilføre industrimiljøet lokalt nye arbeidsplasser, gjerne med en produksjonslinje.

– Vi ønsker å hente synergier fra andre bedrifter og trekker fram Lyng Triangel, profesjonelle på industrisveising og lakkering, utdyper Helg Aanonli.

AKTUELLE ARBEDSOPPGAVER: Det ene bildet viser enheten med hjulsett for radkultur, og det andre bildet viser klipping ved flyplasser. Trygt nok til at den kan jobbe tett inn imot flystripa, og et pluss i forhold til etablering av fuglereir, noe som er en utfordring til flytrafikken (Bilder fra Autoagri).

 

Tilpassing av bruksområder.

Roboten vil bli 2,4 meter bred, om lag 4 meter lang med en akselavstand på 2,8 meter. Høyden 2,2 meter og vekten 2,3 tonn. Størrelsen gjør at den kan fraktes på en boggitilhenger med en stor bil. Det er tenkt bygges i to utgaver. En helt elektrisk og en plug-in-hybrid. Sistnevnte vil ha en 60 hk dieselmotor og en batteripakke på 10 kWh. Helelektrisk vil bli på minst 60 kWh. Bruksområdet og tilgjengelighet til ladepunkt avgjør hvilken versjon som er hensiktsmessig. Plug-in-versjonen vil ha lengre driftstid ved tyngre arbeid. Hel-elektrisk gir enda større gevinst i forhold til drivstofføkonomi og lokale utslipp.

Treffsikkert i forhold til været.

Guidet av GPS, radar og andre sensorer kan det selvkjørende kjøretøyet arbeide døgnet rundt. På grunn av effektiv drivlinje, lav vekt og lav driftshastighet reduseres driftskostnadene betydelig.

Operasjoner kan utføres med høy presisjon, spesielt når værforholdene er på det mest gunstige. Slik reduseres bruken av gjødsel og plantevernmidler. Denne kan rusle for seg selv og bruke tiden den trenger. Med mindre marktrykk kan det bli luftigere jord og bedre avlinger.

Utnytter arealene.

Styringssystemet er unikt og det trengs ikke mye datakunnskap for å operere. Områdene blir definert via GPS og en får med alle ytterkantene. Firehjulssving gjør at den kan gå i alle retninger. En veldig praktisk løsning.

Bruksområdene vil være nesten hva som helst. Redskapen blir hengende i midten noe som gir bedre lastfordeling mellom for- og bakhjul. Størrelsen og kapasiteten til redskapsbæreren er tilpasset eksisterende utstyr i markedet. Den er utstyrt med CAT 2 3-punktfeste. PTO og hydraulikk for å kunne benytte utstyr for tradisjonelle traktorer, og nytt utstyr som utnytter mulighetene autonomien gir.

Henter ekspertise.

Ingen av de tre er gårdbrukere, men har sikret et ekspertpanel for å utvikle roboten så effektiv som mulig. Det består av en landbruksentreprenør, flere gårdbrukere, en fra Mære Landbruksskole og en selger av landbruksutstyr som forstår markedet.
– Vi står for konstruksjon og design. Styringssystemet er unikt. Det er utrolig hvor mye teknologi vi kan plassere i hvert av hjulbeinene, forklarer trioen i Leksvik.

De har en god dialog med grønnsaknæringa, og går litt bredt ut i forhold til bruksområde.
– Under testperioden vil vi finne tre definerte oppgaver den kan brukes til. Ved flyplasser er det vanligvis store arealer som trengs å klippes, og vi får testet på Eggemoen ved Hønefoss, en flyplass det er minimal kommersiell aktivitet på, sier Jostein Sandvik.

Sjelden noen ønsker seg tilbake.

Robotisering er ikke nytt for gårdbrukerne. Det er ikke lenge siden melkeroboten entret markedet og i dag stilles ikke spørsmål om den fungerer. Den var mye skepsis til å begynne med, det samme blir det sikkert med redskapsbæreren til Autoagri. Om en del år kan en tenke, hvordan klarte man seg før denne kom på banen, eller mer korrekt, i åkeren? Slik er det med nesten all utvikling. Det tar tid å få aksept og plass i markedet.

– Vi kan se for oss at bonden kan selge en av traktorene når det investeres i redskapsroboten, framhever produktutviklerne i Leksvik.

Trolig er dette en utvikling ennå bare vi ser starten av. Gårdbrukeren får mulighet til å gjøre andre oppgaver på samme tid som roboten er i virksomhet. vi får bare ønske lykke til og Autoagri inviterer gjerne til fagprat ved sin stand på Agrisjå til ettersommeren.

MYE TEKNOLOGI: Inne i hjulbeinet befinner det seg mange styringssystemer. Fra venstre, Eirik Hovstein, Jostein Sandvik og Helge Aanonli står ved prototypen av hjulet.

Kommentarer