Fylkesmannen

(mai 2017) 

Gylne måltidsøyeblikk 2016

Alle landets alders- og sykehjem inviteres til å delta i konkurransen «Gylne måltidsøyeblikk» som skal øke oppmerksomheten på betydningen maten og rammene for måltidene har for eldre på institusjon.

Det er Landbruks- og matminister Jon Georg Dale som inviterer alle alders- og sykehjem til å delta i konkurransen.

I år vil konkurransen finne fram til de institusjonene som blant annet har spesielt god brukermedvirkning, oppmerksomhet på lokalmat og der beboerne i involveres i valg av mat.

Alle alders- og sykehjem har fått tilsendt informasjon om konkurransen sammen med en nettlenke til et spørreskjema. For å delta i konkurransen må dere svare på dette. Informasjon blir lagt ut på nettsidene til Landbruks- og matdepartementet, Forbrukerrådet samt hos Fylkesmannen i hvert fylke. De beste institusjonene vil få besøk av en jury som kårer en nasjonal vinner. Vinneren vil bli kåret i september. Premien er i år på kr 10.000,- samt diplom og mye ære.
Gylne måltidsøyeblikk 2016 gjennomføres i perioden fra 20. april til 20. mai 2016. 

Høring av forvaltningsplan for Eidsvatnet

Forslag til forvaltningsplan for Eidsvatnet fuglefredningsområde er nå på høring.
Eidsvatnet er en viktig lokalitet for trekkende fugl og har et rikt og interessant fugleliv. Blant annet trekkes det store mengder sangsvaner til vatnet på våren. Det naturlig næringsrike vatnet gjør området spesielt attraktivt for beitende fugl.

Forvaltningsplanen skal gi retningslinjer for hvordan bevare naturmiljøet i Eidsvatnet på en best mulig måte. Berørte parter får tilsendt høringsforslaget.

Om du har nyttig informasjon som bør tas inn i forvaltningsplanen, send e-post eller brev til Fylkesmannen. Frist for å uttale seg er satt til 1.juli 2016.

Dialogsamling reindrift og landbruk

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag arrangerte nylig dialogsamling mellom reindrifts- og landbruksnæringa i Sør-Trøndelag på Vauldalen Fjellhotell utafor Røros. Hedmark bondelag og Hedmark bonde- og småbrukerlag var også invitert dette året. Det er ni år siden samlinga første gang ble arrangert.

Tema for samlinga var utviklingsmuligheter for næringene i utmarka, samt interkommunale prosesser. Dialogsamlinga ble innledet med innlegg fra både reindrifta ved Nils T. Bransfjell, landbruksnæringa ved Erling Aas-Eng og kommunene ved ordfører Ola Øie fra Rennebu kommune.  Alle innlederne så framover og pekte på de felles mulighetene som næringene har.

 

(24. februar)

Trøndersk jordbruk i utvikling… henger vi med?

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag inviterer til seminar tirsdag 15. mars på Scandic Hell. Temaet er «Trøndersk jordbruk i utvikling… henger vi med?» Målgruppen for seminaret er regnskapsførere, ansatte i landbruksforvaltningen, landbruksrådgivere, rådgivere i banker, gårdbrukere og andre interesserte. Følgende tema blir belyst:

– Fokus på økonomirådgiveren og rådgiverrollen, hvilke sparringpartnere trenger bonden framover, og hvilke krav og forventninger har næringa til rådgiveren? Innledninger fra gårdbrukere, regnskapsfører og rådgiver fra næringsutviklingsselskap.

– Utfordringer i større utbyggingssaker, innledning fra økonomirådgiver og juridisk rådgiver fra bank.

– Store resultatvariasjoner mellom bruk, med spesiell vekt på sau- og storfekjøttproduksjon. Forsker Ola Flaten, NIBIO.

– Driftsgranskningene 2014, med et dypdykk inn i økonomien i robotbruk på melk, Jostein Vasseljen, NIBIO.

– Hvordan skal bonden spilles god? Kompetent bonde, er et prosjekt med fokus på forbedring av bøndenes kompetanse gjennom mer effektiv samhandling mellom bonde, rådgiver og forsker, ved prosjektleder Egil Petter Stræte, Bygdeforskning.

– Rådgivning ved veivalg, ved økonomirådgiver i Tine, Gunnar Aunsmo.

– Hva kan vi forvente oss framover? Kirsten Indgjerd Værdal, landbruksdirektør i Nord-Trøndelag og medlem i Sponheimutvalget.

For påmelding og program se www.fylkesmannen.no/nt under kurs og konferanser. Påmeldingsfrist er 4. mars.

Gaupejakta stoppet

På jaktas første dag ble det skutt en gaupeunge på 9,5 kg i Agdenes. 2. februar ble en voksen hunn på 16,6 kg felt av et jaktlag i Midtre-Gauldal. Fylkesmannen har nylig fått melding om felling av enda en gaupe også denne i Midtre-Gauldal kommune. Kvoten på tre dyr i området med mål om yngling av gaupe i Sør-Trøndelag ble dermed fylt opp, og kvotejakta i dette området stoppet.

Klimaprofil Sør-Trøndelag

Årlig gjennomsnittstemperatur i Sør-Trøndelag øker med ca. 4,0 grader, og nedbøren øker med ca. 20 % fram mot slutten av århundret. Norges Vassdrag- og energidirektorat (NVE) har nå laget et hjelpemiddel slik at kommuner kan planlegge bedre for framtidas klimaendringer.

Dokumentet gir et kortfattet sammendrag av klimaet, forventede klimaendringer og klimautfordringer i Sør-Trøndelag. Den er ment som kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel i overordnet planlegging, samt supplement til Klimahjelperen.

 

(27. januar 2016)

Tilskudd til tiltak i beiteområder – søknadsfrist 15. februar

Beitelag kan nå søke om investeringsmidler til organisert beitebruk gjennom ordningen for tilskudd til tiltak i beiteområder i 2016. I Sør-Trøndelag har vi kr 900 000,- til rådighet til slike tiltak i 2016. Søknadsskjema, og mer informasjon om ordningen ligger på hjemmesidene til Landbruksdirektoratet. Søknadsfrist for tilskudd til tiltak i beiteområder i Sør-Trøndelag er satt til 15.februar. Søknaden leveres til kommunen for uttalelse før innsending til fylkesmannen.

Utlysning av tilskuddsmidler – Klima- og miljøprogrammet

Klima- og miljøprogrammet (tidligere informasjons- og utviklingsmidler miljø) skal bidra til å oppnå landbrukspolitikkens mål innen klima og miljø gjennom å gi tilskudd til utredningsprosjekter og informasjonstiltak.

Tema som faller inn under programmet er klimagassutslipp, klimatilpasning, vannmiljø, samt kulturlandskap, naturmangfold og relaterte utfordringer. Tilskuddsordningen forvaltes av Fylkesmannen, og det er fastsatt egne retningslinjer for den. Ved tildelingen vil vi prioritere prosjekter/tiltak som fokuserer på økt matproduksjon på en bærekraftig måte, f.eks. god agronomi, og som er praktiske og næringsretta.
Søknadsfrist er 15. februar.

Dersom det etter søknadsomgangen er midler igjen i potten, kan det bli aktuelt med en ekstra søknadsomgang med søknadsfrist 15. september.

For prosjekter av nasjonal karakter, herunder prosjekter lokalt eller regionalt, der spørsmål som har nasjonal overføringsverdi blir belyst, tildeler Landbruksdirektoratet midler med søknadsfrist om høsten.

Midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket

Midlene skal nyttes til fellesprosjekter med utgangspunkt i landbrukets ressurser (Tidligere BU-midler). Som søkere inviteres organisasjoner, institusjoner, kommuner og andre samarbeidsorganer, hovedsakelig innenfor landbruket.

Prosjektene skal legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskaping, og bidra til sysselsetting, bosetting og et variert landbruk i hele landet.

Målene og prioriteringene for bruken av midlene er gitt gjennom Regionalt næringsprogram 2016 (RNP)

Midlene brukes til:
–  støtte til innledende faser, og tiltak innen landbruksbasert verdiskaping regionalt.
–  Tiltak som gir økt produksjon i primærjordbruket, herunder økologisk produksjon.
–  Prosjekter som legger til rette for landbruksbaserte næringer.
–  Kompetanseutvikling rettet mot næringsutvikling, grupper, fagmiljøer eller klynger
–  Fellesprosjekter med andre regionale aktører

Eget søknadsskjema brukes. Finnes til høyre på denne siden FMST/landbruk/næringsutvikling

Søknadsfrist for disse midlene: 15. februar og 15. september.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har samme datoer på sine tilskuddsmidler til rekruttering og kompetanseheving innen landbruksområdet.
Midler til investering og bedriftsutvikling forvaltes av Innovasjon Norge.
Ta gjerne kontakt med oss hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Avdeling for landbruk og bygdeutvikling dersom det er noe dere lurer på angående søknadsprosessen.

 

(9. desember 2015)

Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Gjennom samarbeid mellom regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre Gauldal kommune og Lensa er det utarbeida et kursopplegg hvor målgruppen er nye skogeiere.

Prosjektet bygger på tidligere samarbeid utvikla bl.a. gjennom kurs for regnskapsførere i skogfond.  Kurset har stor overføringsverdi til andre regioner, og opplegget er tilgjengelig ved henvendelse til Skogkurs.

Utvikling av kurset var organisert som et prosjekt hvor målgruppen er nye skogeiere. I utgangspunktet skogeiere som planlegger å overta eiendom eller har overtatt skogeiendom i løpet av de siste 3 år.

Prosjektets mål er å gjøre nye skogeiere oppmerksom på hvordan eiendommens ressurser kan utnyttes best mulig gjennom bl.a. bruk av skogfond og gjennomsnittsligning.

Åpning av nytt varmesalgsanlegg i Klæbu kommune

12 skogeiere leverer biovarme til Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole og Klæbu idrettehall i samarbeid med Nord Energi.

Onsdag 25 . november åpnet ordfører Kirsti Tømmervold i Klæbu kommune offisielt ett nytt biovarmeanlegg i Klæbu kommune. I sin tale uttrykte ordfører stolthet over at tre viktige bygg i kommunen nå forsynes med grønn energi.

Daglig leder Jan Egil Tillereggen i varmeselskapet «Klæbu bioenergi» sa at det hadde vært en lang prosess fram mot realisering av anlegget og at det hadde vært arbeidet med planer siden 2007. Utgangspunktet var at Klæbu kommune skulle fase ut eksiterende varmekjeler på Sørborgen skole, Klæbu ungdomsskole og Klæbu idrettshall.

Investeringen er på knapt 7 millioner kroner og har 12 aksjonærer. Klæbu bioenergi  samarbeider med Nord Energi AS og drar nytte av kompetansen i dette selskapet.

Nord Energi ble stiftet i 2005 og er datterselskap av ALLSKOGSA, et andelslag for skogeiere nordafjells.

Klæbu bioenergi ønsker nå å  bygge opp sin kompetanse og markedsføre seg  som leverandør av biovarme. I tillegg til at dette er grønn varme er råstoffet basert på kortreist virke fra Klæbu.

Dette vil være et viktig tiltak mht. å redusere klimagassutslippene i Klæbu kommune, jfr. klima- og energi planen som ble vedtatt i 2010.

For første gang er det påvist «fotråte» hos villrein
i Knutshø villreinområde

Fire rein i Knutshø villreinområde (Oppdal) har fått påvist sykdommen fotråte.
Fotråte skyldes infeksjon med bakterien Fusobacterium necrophorum. Bakterien forårsaker en smertefull betennelse i reinens føtter, og dyrene blir halte. En rein som er kraftig angrepet vil kunne dø av sykdommen. Fotråte synes å være et økende helseproblem hos villreinen i Norge.
Villreinen i Sør-Norge utgjør den siste resten av den europeiske villreinen som var utbredt i store deler av Europa etter siste istid. Norge har derfor et særskilt internasjonalt ansvar for villreinen. Villreinen er en innlemmet i Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP), som Veterinærinstituttet driver.

 

Innsigelse ut fra jordvernhensyn tatt til følge

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner ikke næringsområde B på Øysand i kommuneplanens arealdel for Melhus. Innsigelsen fra Fylkesmannen er dermed tatt til følge.

I sine vurderinger legger departementet legger vekt på at det ikke er dokumentert et tilstrekkelig samfunnsmessig behov for å tillate omdisponering av verdifull matjord og at området kan bidra til ytterligere press mot nærliggende arealer. Departementet peker også på at det ikke i tilstrekkelig grad er vurdert alternativer til omdisponering av dyrka mark. Dette er i samsvar med Fylkesmannens vurderinger i saken sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Øysand består av svært store sammenhengende arealer med verdifull dyrka mark, noe som gjør det til et spesielt viktig landbruksområde i Sør-Trøndelag. Avgjørelsen innebærer at 183 daa dyrka mark av god kvalitet fortsatt skal brukes til landbruksformål, og bidra til å sikre framtidens matproduksjon. Det begrenser også presset på omkringliggende dyrka mark, og er således svært viktig både for jordressursene i området – og jordvernet generelt.

Nasjonal veileder Inn på tunet

Alle har behov for å bli sett, hørt og verdsatt – dette er spesielt viktig for unge mennesker som går på skole for å tilegne seg kunnskap på veien mot å bli selvstendige voksne mennesker som skal skape sin egen framtid.

Skolen skal oppleves som meningsfull, relevant og praksisnær. Tilpasset undervisning er helt sentralt. Noen skoleelever får et større læringsutbytte dersom undervisningen flyttes fra det vanlige klasserommet til et aktivt, godkjent gårdsbruk – Inn på tunet (IPT). Undervisning og opplæring blir direkte knyttet landbruksproduksjon, ressursforvaltning og bærekraftig utvikling som konkretiseres og synliggjøres for elevene. Uavhengig av hvor eleven bor, er Inn på tunet-tilbudet et verdifullt supplement til dem som trenger noe en ordinær skoledag ikke gir.

Det er viktig at tilbyder av Inn på tunet-tjenesten og skolen kjenner hverandres virkeområder og målsettinger. Denne veilederen tar sikte på å gi både IPT-tilbyder og skolen kjennskap til hverandres arenaer slik at de får et felles forankringspunkt for å utvikle et best mulig tilbud til elevene. Skolene har behov for støtte og veiledning i hvordan de kan benytte IPT-tilbud på en måte som ivaretar de lover og regler som skolen er omfattet av, og som samtidig evner å opprettholde et høyt læringstrykk og undervisning av god kvalitet.

Trøndersk matfestival – attraktivt reisemål og solid salgsarena

Trøndersk matfestival feiret i sommer ti års jubileum. Festivalen har utviklet seg til å bli et samlingspunkt for matkultur og en solid salgsarena for matspesialiteter fra Trøndelag.
Da festivalen startet opp i 2005 var den først og fremst et utstillingsvindu og en smaksarena. Etter ti år har det blitt utviklet et stort mangfold av matspesialiteter fra hav, sjø og land, og trønderne har fått opp øynene for hva regionen har å tilby. At Trøndelag er en sterk og viktig matregion blir godt synliggjort under festivaldagene. Årets Trønderske matfestival samlet 117 utstillere, hadde om lag 160 000 besøkende og en samlet omsetning på 7,5 millioner kroner.

Lisensfelling av ulv 2015/2016

Rovviltnemnda i region 6 har åpnet for lisensfelling av ulv i Sør-Trøndelag vinteren 2015/2016. Lisensfellingsperioden varer fra 1. oktober 2015 til 31. mars 2016. En kvote på to dyr er gjeldende for hele Sør-Trøndelag og hele Møre og Romsdal.

Rovviltnemnda har i vedtak 3. september 2015 åpnet for lisensfelling av inntil 2 ulv i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Bakgrunnen for vedtaket er skader av ulv på sau i Sør-Trøndelag beitesesongen 2015, samt skader foregående år i både Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er sommeren 2015 påvist tap av sau og lam til ulv i følgende kommuner i Sør-Trøndelag; Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Meldal og Skaun. Lisensfellingsperioden varer fra 1. oktober 2015 til 31. mars 2016. Kvoten på to dyr er gjeldende for hele Sør-Trøndelag og hele Møre og Romsdal.

Vil utvide området for villrein

Fylkesmannen mener forslaget til den regionale planen vil redusere muligheten til å ivareta villreinen i Snøhetta i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Store arealer med viktige villreinområder kan få et svakere vern.

Fylkesmannen mener at en større del av området som reinen bruker i dag må innlemmes i nasjonalt villreinområde.

Vårt internasjonale ansvar om å bevare den ville europeiske fjellreinen ivaretas på en mindre god måte med dette forslaget skriver Fylkesmannen i sin uttalelse til Oppland fylkeskommune.

Fylkesmannen har som sektormyndighet mottatt forslag til regional plan for Dovrefjellområdet til uttalelse for andre gang. Fylkeskommunen foreslår å redusere viktige leveområder for nærmere 3000 villrein.

Forskning viser at villrein unngår menneskelig infrastruktur. Simler med kalv er mest følsomme. Villrein i Dovrefjell er mer sky enn andre villreinstammer og er mer sårbar for menneskelige forstyrrelser.

Villrein bruker svært store arealer dersom den får «rom for» å vandre. Vandre for å finne best mulig næring og skjul under stadig endrede livsforhold. Norge har en historie hvor vi særlig de siste 100 år har splittet opp villreinområdene mer og mer. Villreinen i Snøhettastammen er i dag en felles ressurs for de tre fylkene som har arealer i Snøhetta villreinområde.

Arealkravene til reinen gjør at den er svært sårbar for menneskelig påvirkning, også i Snøhetta. Det er nødvendig å unngå inngrep i viktige trekkområder for å opprettholde villreinens vandringer innen og mellom villreinområdene.

Tamreindrift har hatt begrenset omfang i Snøhettaområdet gjennom tidene, sammenliknet med andre fjellområder i Sør-Norge. Snøhetta- og Rondanereinen utgjør i dag den viktigste genetiske ressursen med tanke på representasjon av den opprinnelige, ville fjellreinen i Skandinavia og Europa.

Norge har internasjonalt ansvar for å bevare de siste bestander av den ville europeiske fjellreinen. Utgangspunktet for utarbeidelsen av den regionale planen er å sikre at Norges internasjonale ansvar blir fulgt opp på en god måte.

Fylkeskommunene i Oppland, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag skal nå oppsummere høringen og sluttføre arbeidet med regional plan for Dovrefjellområdet.

Bra kursaktivitet gjennom Aktivt Skogbruk 1.halvår

Skogkurs melder om stor aktivitetsøkning over hele landet og Sør-Trøndelag er blant de fylker som har gjennomført flest kurs pr. 1. halvår

Skogkurs melder kursaktivitet betydelig over fjoråret pr. 1. halvår. Opplæring i bruk av skogbruksredskap(motorsag og ryddesag) representerer fortsatt en betydelig del av kursene i landbruket. Ofte med bakgrunn i kravet om dokumentert opplæring.

Nytt i år er også det nye skogfondskurset. Kurset presenterer virkningen av skogfondsbruken på en helt ny måte, og tilbakemeldingene fra gjennomført kurs har vært veldig gode.

Sør-Trøndelag er av de fylker som har gjennomført flest kurs i 1. halvår med 37 kurs.  Det er allerede gjennomført flere kurs enn hele 2014. Av dette er det flere kurs som ledd i oppfølging at skogeiere har fått nye skogbruksplaner.

Kurs i Aktivt Skogbruk serien gjennom Skogkurs er viktig som ledd i skogeierveiledning og kompetansebygging i skogbruket.

Rapport om leiejordsandelen og drivepliktsbestemmelsen

Landbruks- og matdepartementet har gitt Landbruksdirektoratet i oppdrag å nedsette en gruppe for å vurdere effekten av bruk av leiejord, og om det bør være større samsvar mellom eier og bruker. I tillegg har gruppen hatt i mandat å utrede praktiseringen og effekten av driveplikten, og å se på om det bør innføres en egen vernehjemmel i jordloven. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært representert i arbeidsgruppen. Rapporten ble levert 1. juli i år.

I forhold til den delen av arbeidsgruppens mandat som gjelder innføring av en egen vernehjemmel i jordloven, er en rapport levert 1. april i år. Arbeidsgruppen mener at innføring av jordvernhjemmel og opprettelse av jordvernområder vil kunne sikre et utvalg av de mest verdifulle jordbruksarealene i landet mot nedbygging. Men trolig vil dette samlet sett gjelde begrensede arealer. Arbeidsgruppen vurderer det slik at arealplanlegging etter plan- og bygningsloven fortsatt vil være det mest sentrale virkemiddelet for å ivareta jordressursene. Virkemidler knyttet til jordvern og arealplanlegging bør derfor styrkes og videreutvikles.

Rapportene bygger i stor grad på en gjennomgang av eksisterende forskning, utredninger og statistikk. 

Med mestring som ballast – nasjonal konferanse i Stavanger 2.–3. november

Korleis kan landbruket og kontakt med dyr og natur gje meistring og helsegevinst for utsette barn og unge? Noko av svaret får du på den nasjonale konferansen på Clarion Hotel Energy i Stavanger 2.–3. november 2015.

Påmeldingsfrist: 20. september.

Målgruppe: Leiarar og tilsette i helse-, sosial-, NAV- og utdanningssektoren, tilbydarar av velferdstenester på gardsbruk, aktuelle kompetansemiljø og organisasjonar, politikarar og andre interesserte.

Miljøtilskudd i Trøndelagsfylkene 2015

Fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag sendte i slutten av april ut på høring ny forskrift for de regionale miljøtilskuddene (RMP). Forskriftene er endra litt ved at kravet om miljøplan er tatt bort, utover det er det kun mindre endringer. I hovedsak er tidligere ordninger i begge fylkene videreført. Det vil i løpet av juli bli sendt informasjonsskriv om ordningene til alle som mottar produksjonstilskudd i begge fylkene. Regelverket vil legges ut på Fylkesmennenes hjemmesider.

Søknaden om miljøtilskudd sendes inn via Altinn. Søknadsfristen for miljøtilskuddene blir også i år 20. august med unntak av tilskudd til organisert beitebruk som er 1. november. Landbruksforvaltningen  i kommunen kan kontaktes for ytterligere informasjon.

Tre firedeler av søknadene ble i fjor levert elektronisk, noe som er svært bra. Målet er å komme enda høgere i år. Digital søking er rasjonelt både for søker og saksbehandler, og det gir mye bedre oversikt over hvilke områder og tiltak som får tilskudd i forhold til papirsøknader. Med den digitale søkinga kan en hente fram tidligere søknader og med utgangspunkt i disse lage ny søknad.

I statens tilbud til jordbruksforhandlingene var ramma for 2015 til Sør-Trøndelag 25,6 millioner kr og for Nord-Trøndelag 29,1 millioner kr, men eksakt hvor mye tilskudd som kommer og til hvilke ordninger er ikke helt fastlagt før Stortinget har behandla jordbruksavtalen.

Reineierkonferanse på Storstuggu

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag inviterer til Reineierkonferanse på Storstuggu, Røros Hotell, 18 juni 2015. De inviterte er hovedsakelig siidaandelsinnehavere i Sør-Trøndelag/ Hedmark reinbeiteområde og Trollheimen, og styrer i Tamreinlagene i Sør-Norge og Rendal Renselskap.
1. januar 2014 overtok Fylkesmannsembetene den regionale forvaltningen av reindrift, og områdekontorene til Reindriftsforvaltningen ble underlagt de respektive fylkesmannsembetene. Med en årlig konferanse ønsker Fylkesmannen i Sør-Trøndelag å skape en bedre kontaktflate med reindriftsnæringen, og åpner for en tettere dialog mellom næringen og Fylkesmannen.

 

Landbrukets kulturlandskapspris 2015 – kom med forslag innen 15. juni!

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har siden år 2000 delt ut ”Landbrukets kulturlandskapspris i Sør-Trøndelag”. Prisen består av et diplom og en pengegave på kr 20 000.

Prisen kan gis til enkeltpersoner eller til lag og foreninger, og er ment som en påskjønning for en ekstraordinær innsats for landbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag.

Nå ønsker vi forslag til mottakere av årets kulturlandskapspris, og ber om tilbakemelding innen 15. juni.

Forslag, begrunnet gjennom tekst og bilder sendes på e-post (fmstlms@fylkesmannen.no) eller med vanlig post (Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen, 7468 Trondheim). Det er fullt mulig å ”fornye” forslag man har fremmet tidligere, men som ikke har mottatt prisen. Det holder da med å vise til tidligere innsendte forslag, og orientere om hvilket år/hvilke år forslaget ble innsendt, samt eventuelle supplerende opplysninger.

Ressursgruppe miljø i Sør-Trøndelag er jury, og består av representanter fra faglagene i landbruket, Fylkeskommunen, Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling, Fylkesmannens miljøvernavdeling, kommunene og landbruksrådgivinga.

125 skogeiere i Melhus på skogplankurs

I februar ble skogbruksplaner på 80 % av skogarealet i Melhus levert. Nå har over 125 skogeiere deltatt på kurs med gjennomgang av sin egen skogbruksplan.

Styringsgruppa for nye skogbruksplaner i Melhus ønsket å sette fokus på oppfølging så fort nye planer ble sendt ut. Skogeierlagene, Lensa og Melhus kommune tok derfor kontakt med Skogkurs for å utvikle et kursopplegg som skulle gjennomføres på «grendanivå».

Kurset ble utformet med tanke på at deltagerne skal bruke egne planer i planlegging av skogbrukstiltak på egen eiendom. Kommunen ble inndelt i 10 geografiske områder og en måned etter levering av skogbruksplan er det gjennomført 10 slike kurs.

Kurskveldene er gjennomført med instruktør i Aktivt Skogbruk og pådriver i Lensa, Morten Lien, som kursleder.

Det har vært stor aktivitet på kursene med stort engasjement fra skogeierne. Av 300 eiendommer som har kjøpt skogbruksplan, har nesten halvparten deltatt på kursopplegget.

I løpet av de siste 2 årene er det gjennomført et prosjekt med skogbruksplanlegging i Melhus. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Skogeierlagene i kommunen, Lensa Gauldalen, Melhus kommune og fylkesmannen. Allskog SA har vært oppdragstager. Prosjektet har gitt eiendomsvise skogdata av god kvalitet og har også medført en kvalitetsheving av miljøregistreringene i kommunen.

Det er stor skogbruksplanaktivitet i Sør-Trøndelag. 12 kommuner er enten i gang eller under oppstart av slike prosjekter. Prosjektene omfatter om lag 1,4 millioner dekar produktiv skog og ca. 2000 skogeiere.


Økt satsing på skogbruket i Sør- Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, avdeling for landbruk og bygdeutvikling lyser ut stilling som fylkesskogmester med skogbrukets infrastruktur som viktig oppgave for å styrke kompetanse og kapasitet

Skogbruket i Sør-Trøndelag er i vekst. Dette gir spennende oppgaver i tilknytning til skogbrukets infrastruktur, verdiskaping og miljø og klima.

Den som tilsettes vil inngå i et aktivt, kreativt og godt arbeidsmiljø med utstrakt tverrfaglig samarbeid regionalt og nasjonalt. Regionen har intakte verdikjeder for trelast og treforedling med stor verdiskaping med basis i trefiber.  Det er også utvikla en meget god samarbeidskultur både i og mellom kommuner og i regionen.

Naturmangfold i praksis

«De gode eksemplene» var hovedoverskrift for konferansen om naturmangfold i Trondheim 10.-11. februar. Praktiseringen av naturmangfoldloven, eksempler og diskusjon om temaene arealplan, landbruk og vassdragsforvaltning skapte debatt.

Det ble stilt spørsmål ved om naturmangfoldloven i det hele tatt har bidratt til å ivareta det biologiske mangfoldet. Her var det en felles oppfatning fra miljøforvaltning, kommunepolitikere og fra frivillige organisasjoner om at «ja, loven har stor betydning for naturmangfoldet!». Gjennom flere gode eksempler og diskusjon i salen fikk vi se hvordan planer og tiltak kan gjennomføres på en slik måte at konsekvensene for verdiene i naturen blir minst mulige.

Miljøkommunikasjon var også et tema på konferansen, «hvordan lykkes i planleggingen». Det er viktig å være tydelig på hvilken informasjon vi ønsker å formidle, og hvem som er målgruppen. Hvem snakker vi til, hva bryr de seg om og hvordan blir vår troverdighet størst?  Forenkling og formidling av kunnskap er nødvending. «Tankeoverføring er den dårligste kommunikasjonsformen».

Fulle hus på inspirasjonskvelder for nye bønder

Det har vært gledelig stor oppslutning rundt inspirasjonskveldene for nye og blivende bønder. Meldal, Orkdal og Agdenes var først ut dette året med nærmere 70 fremmøtte på pizzakveld på Storås, og over 60 fra Oppdal og Rennebu møtte til samling og fredagstaco på Oppdalsporten.
I fjor høst startet Tydal sitt nye bondenettverk; Funky Farmers. Som et ledd i rekrutteringsarbeidet til grønn næring har Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling tatt initiativ til oppstart av slike nettverk rundt om i fylket. Nettverkene bygges etter «Ny Fosenbonde-modellen» og er ment å være en faglig og sosial arena for nye bønder og ungdom på vei inn i landbruksnæringa. Som nye i næringa står de ofte overfor de samme utfordringene på tvers av driftsformer og produksjoner. Den gode oppslutningen rundt møtene tolkes som et klart tegn på at behovet for en slik arena er der.

Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Lars Morten Rosmo og landbruksdirektør Tore Bjørkli har vært innledere på disse samlingene.

Det er nå nedsatt arbeidsgrupper i hver region som vil jobbe videre med innspill fra deltakerne på samlingene. Dette for å ivareta ønsker om både faglig og sosialt innhold på kommende samlinger. Arbeidsgruppene består av nye bønder som ønsker å gjøre en ekstra innsats for nettverket samt en representant fra kommunenes landbruksforvaltning som går inn som sekretær i gruppa. Fylkesmannens avdeling for landbruk og bygdeutvikling sin rolle er først og fremst å være en igangsetter og tilrettelegger.

De nye bøndene utgjør en attraktiv gruppe og det er et stort apparat gode hjelpere som er rede til å bidra med kunnskap, råd og veiledning innenfor tradisjonell næring så vel som tilleggsnæringer og nisjeproduksjoner.

Kommunene i Trondheimsregionen tar i disse dager kontakt med potensielle unge ildsjeler til en arbeidsgruppe for dette området.

Pr i dag finnes det altså nye bondenettverk for Fosen med Rissa/Roan/Osen/Åfjord  og videre med nettverk for Ørland/Bjugn, Tydal, Agdenes/Orkdal/Meldal og Oppdal/Rennebu.

Nilf seminar – Regnskapet som beslutningsstøtte

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Fylkesmannen i Nord- og Sør-Trøndelag inviterer til seminar mandag 16. mars på Scandic Hell. Temaet er «Regnskapet som beslutningsstøtte». Målgruppen for seminaret er gårdbrukere, rådgivere, regnskapsførere, offentlig forvaltning og andre med interesse for temaet. Det vil bli innledninger fra:

  • Nilf – Driftsgranskingene i Trøndelag.
  • Prosjektet «Best på melk» i Orkdal/Meldal. Presentasjon av resultat og erfaring fra gårdbruker.
  • «Dataflytprosjektet» – Presentasjon av nytt standard driftsregnskap.
  • Trøndelag forskning og utvikling – Analyse av investeringsbehovet i landbruket i Nord-Trøndelag de kommende 10 år.
  • Innovasjon Norge Sør-Trøndelag – Nytt «Planleggingsverktøy for landbruket» utviklet i samarbeid med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

For påmelding og program se www.fylkesmannen.no/st under kurs og konferanser.

Påmelding kan gjøres på Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sine heimesider ved å følge linken her: http://fylkesmannen.no/Sor-Trondelag/Kurs-og-konferanse/Regnskapet-som-beslutningsstotte/

15. februar er søknadsfrist for flere økonomiske virkemidler

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag minner om søknadsfrist den 15. februar på ordningene BU-midler til utredning- og tilretteleggingstiltak, Klima- og miljøprogrammet og Aktuelle tilskuddsordninger for beitelaga i 2015. Les mer på www.fylkesmannen.no.


Planleggingsverktøy for byggeprosjekter

Store byggeprosjekt er krevende. Planleggingsverktøyet kan gi oversikt, kontroll og redusert risiko i prosjektet for de største utbyggingssakene i landbruket.

Gjennom prosjektet Økonomiforum i landbruket i Sør-Trøndelag har Fylkesmannens landbruksavdeling og Innovasjon Norge rettet oppmerksomheten mot utbyggingsbonden og hvilken økonomisk rådgiving hun/han kan få. Vi har jakta på den gode prosessen.

I samarbeid med flere rådgivermiljø, organisasjoner, kommuner og utøvere, har vi samla og systematisert kunnskap og erfaringer om gode utbyggingsprosesser.

Planleggingsverktøyet er våre anbefalinger sett gjennom 2014-briller, men vi ønsker tilbakemeldinger og forslag til forbedringer.

Planleggingsverktøy for landbruket er trykket som et hefte. Du kan få det tilsendt ved å sende en e-post til sortrondelag@innovasjonnorge.no

Amnesti for driftsfellesskap

Landbruks- og matdepartementet fastsatte 16.1.2015 «forskrift om tidsbegrenset bortfall av konsekvenser som følge av driftsfellesskap i jordbruket». Forskriften gir amnesti for foretak som innen 1. mars 2015 melder fra til landbruksforvaltningen at de er i et driftsfellesskap, etter reglene i «forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket». Foretakene som melder fra, vil ikke få krav om tilbakebetaling eller avkorting for driftsfellesskap i tidligere perioder.Alle foretak som søker om tilskudd, må likevel levere tilskuddssøknaden innen den ordinære søknadsfristen.

Amnestiet gjelder ikke driftsfellesskap som senere blir avdekket ved kontroll, eller som er avdekket i forbindelse med tidligere søknadsomganger.

Foretakene kan gis separate avløsertilskudd for avløsning skjedd i 2014 på bakgrunn av foretakenes dyretall 1. januar 2014. For 2015 vil det bli utmålt en felles maksimalrefusjon.

Det er en forutsetning at kontrollen intensiveres og at reglene håndheves i tråd med intensjonen, når amnestiperioden er over, uttaler statsråd Sylvi Listhaug.